Din høyde

Rammemateriale

Karbonfiber koster litt mer enn en aluminiumsramme, men den har en rekke fordeler sammenlignet med andre materialer når det gjelder rene kjøreegenskaper. Den er sterkere, lettere, stivere og mer behagelig å sykle på, siden det er et mer levende materiale enn aluminium. Karbonfiber er imidlertid litt mer følsomt for montering av tilbehør som du klemmer rundt rammen, som for eksempel låser eller barneseter. Dette fører til at karbonfiber best egner seg for sportsykler som racersykler og terrengsykler.

Aluminium er et prisgunstig og lett materiale, som passer for alle typer sykler. Det er enkelt å oppnå en virkelig lav vekt samtidig som man beholder styrke og gode kjøreegenskaper, og materialet er heller ikke følsomt for hva du monterer for tilbehør på det. Bare å tut og kjøre og montere på akkurat hva du vil på din sykkel!

Stål er et materiale som kan produseres i mange ulike kvalitetsnivåer. Stål kan bygges veldig billig, og finnes derfor på de enklere syklene i vårt sortiment. Men det kan også være et utrolig ettergivende, holdbart og behagelig materiale når man bruker virkelig fint stål. Det virkelig fine stålet finner man i mange sykler som er beregnet litt mer for langdistansesykling, for eksempel våre fine touring-sykler fra Surly, og Skeppshult-sykler som er bygget i svensk kvalitetsstål (som bidrar til veldig fine komfortegenskaper på de fleste underlag).

Forhjulsgaffeltype

En dempet framgaffel er i dag standard på terrengsykler, rett og slett for å takle terrenget sykkelen brukes i. Det finnes også mange hybridcykler med dempet framgaffel, for å gi deg litt mer komfort på grusveier og eventuelle skogstier. Hvis du skal sykle i skog eller på enklere stier, eller mye på grusvei, så er en dempet framgaffel et godt valg!

Stive framgaffler finnes på standard, racersykler og hybridcykler, og passer best for sykler som for det meste skal være på asfalt. Du får en lettere sykkel, en sykkel som føles kvikkere og en sykkel som oppleves å svare bedre på dine bevegelser. Noen nisjede sykler som fatbikes og touringcykler har også stive framgaffler, men da kompenseres det ofte med veldig brede og solide dekk for å gi litt av komfortfølelsen tilbake. Hvis du skal sykle hovedsakelig på asfalt, og kanskje noen snillere grusvei, så er en stiv framgaffel helt riktig for deg!

Vandring foran

Det å forstå slaglengde på en terrengsykkel kan virke som en skikkelig jungel. En enkel måte å forklare det på, er at jo lengre slaglengde sykkelen har, desto mer ujevn terreng er sykkelen tilpasset for. Sykler med 100 mm slaglengde er først og fremst tilpasset for Cross Country-sykling, altså raskere sykling i mindre teknisk terreng.

En sykkel med 120 mm slaglengde er kanskje det beste allround-valget, siden disse syklene ofte befinner seg mellom en rendyrket racemaskin og en sykkel tilpasset for røff og tøff kjøring blant kvist og stein. Disse syklene passer for alle mosjonister som ønsker å kunne komme seg frem i alle typer terreng, uten å ha ekstreme ambisjoner i noen retning.

En sykkel med 140 mm slaglengde eller mer er perfekt for deg som liker å gi deg ut i mer utfordrende terreng, og kanskje henge i en sykkelpark og sykle nedover bakker så fort du bare kan.

Mange hybrid-sykler har også støtdemping foran, rundt 60-80 mm slaglengde for å øke komforten. Dette bør ikke ses på som noe som gjør at sykkelen kan brukes som en terrengsykkel, men er hovedsakelig for å øke komforten på grusveier og flate stier eller spor.

Bakgaffeltype

En terrengsykkel kan deles opp på veldig mange forskjellige måter. Blant annet kan man dele disse inn i såkalte “fullt dempet” og “hardtails”. Dette betyr altså hvor mange typer av dempere som er montert på sykkelen.

Stiv

En hardtail har kun en dempet gaffel foran og en stiv gaffel bak. Fordelen med å kjøre med en stiv bakgaffel er at det ikke går tapt noen kraft på grunn av bakdemperen. I tillegg får du en lavere vekt over hele sykkelen.

Demper

En fullt dempet har i tillegg til en dempet forgaffel også en dempet bakgaffel. Disse syklene har et lenkesystem som sammen med bakdemperen gir en mer komfortabel kjøring, men også en mer stabil og i de fleste tilfeller raskere sykling. På samme måte som forgaffelen demper for å beholde grep og gi økt komfort, så gjør bakdemperen nøyaktig det samme for baksiden.

Bremsetype

Felgbremser

De klassiske bremsene for alle typer av sykler som gradvis blir faset ut av skivebremser. Disse styres via hendler fra styret og klemmer til med bremseklosser rundt felgbanen for å stoppe sykkelen. Felgbremser finnes i forskjellige typer for å passe ulike typer sykler og kommer som blant annet V-bremser, cantileverbremser og U-bremser. Fordelen med disse er at de er svært lette å vedlikeholde og har en lav vekt.

Rullebremser

Disse fungerer lik trommelbremser som finnes på blant annet mopeder. Her trykkes bremseklosser ut mot metall inne i en sylinder i midten på hjulet. Disse krever minst vedlikehold og er utrolig driftssikre. Ulempen med disse er at de ikke har like kraftig bremseeffekt som for eksempel skivebremser.

Fotbremse

Standarden som finnes på de fleste klassiske dame- og herresykler. Denne bremsen krever svært lite vedlikehold, men er begrenset hvis du ønsker flere gir. Disse tilhører nemlig spesifikke typer av nav (hjul) som har innkapslede gir, for eksempel Shimano Nexus. Ulempen med disse er at det kreves mer kraft for å bremse ordentlig sammenlignet med andre, samt at du må ha føttene i spesifikke posisjoner for å kunne utøve den ønskede kraften.

Skivebremser

De moderne bremsene på blant annet terrengsykler, hybrid-sykler og en rekke el-sykler. Disse er basert på en bremsekaliper som klemmer til rundt en metallskive ved hjulets nav (midten av hjulet). Dette er svært likt systemene som finnes på både biler og motorsykler og anses som det absolutt beste i dagens marked. Disse er de kraftigste bremsene, krever relativt lite vedlikehold og er svært driftssikre og finnes som både mekaniske (med wire) og hydrauliske (lukket system med olje).

Motoreffekt

Maksimal rekkevidde

Angir hvor langt man kan komme under ideelle forhold (varmt vær, få bakker, få start og stopp samt flatt underlag) før batteriet blir helt utladet. Opplysningene er hovedsakelig hentet fra produsenten av elmotoren, og det er tatt hensyn til hvilken type sykkel det er (MTB, standardsykkel osv.)